Trekonservering

The International Course on Wood Conservation Technology (ICWCT) gir fagfolk i midten av karrieren en mulighet til å videreutdanne seg og ekspertise innenfor feltet trekulturarv. Så langt har over 450 deltakere fra over 80 land deltatt på de 20 kursene som ble holdt i Norge mellom 1984 og 2022. ICWCT er finansiert av Riksantikvaren og organisert sammen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. (NTNU) og ICCROM.

Alle deltakerne i ICWCT har jobbet i noen år innen trekonservering som objektkonservatorer, arkitekter, ingeniører og/eller håndverkere. Denne tverrfaglige tilnærmingen til kurset lar fagpersoner fra forskjellige bakgrunner og land møtes og lære av hverandre. Kurset holdes vanligvis over 6 uker, inkludert en forberedende teoretisk nettøkt og et 4-ukers praktisk opplæringskurs i Norge.

Deltakerne bygger den teoretiske og praktiske kunnskapen som er avgjørende for å diagnostisere årsakene til treforringelse og for å velge de mest hensiktsmessige metodene for bevaring og restaurering av tregjenstander og bygninger. Nasjonale og internasjonale eksperter holder foredrag om temaer som treanatomi, biologisk nedbrytning, forebyggende bevaring, strukturelle reparasjoner og klimaendringenes innvirkning på trekulturarven.

Foto Anne Nyhamar, 2022

ICWCT har en praktisk tilnærming og favoriserer learning by doing, med laboratorieøvelser, konserveringsverksteder, feltstudier, museumsbesøk og andre utflukter inkludert i læreplanen. Denne tilnærmingen utvider deltakernes perspektiv og gir en bred og grundig forståelse av treets kompleksitet og allsidighet, slik at de kan utvide sin kunnskap utover sine egne yrker.

Kurset avsluttes med en praktisk gruppeeksamen som gir studiepoeng gjennom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Foto Anne Nyhamar, 2022

«Det internasjonale kurset i trekonserveringsteknologi er ansett for å være et av de beste treningsprogrammene i trekonservering i verden med god grunn. Den tverrfaglige tilnærmingen er en viktig måte å overføre spesialisert teknisk kunnskap om bevaring av tre i hele Europa og utover, og kombinasjonen av teoretisk og praktisk opplæring, som har blitt foredlet over mange år, er eksemplarisk. Tilnærmingen er replikerbar for andre typer materiale, og vi mener at den fullt ut demonstrerer «eksempelets makt»», uttalte juryen til prisen.

Samspillet mellom deltakerne fortsetter lenge etter avslutningen av kurset, og skaper et internasjonalt nettverk av ekspertise som studentene bruker og drar nytte av i sin faglige kapasitet, utveksler kunnskap og faglig støtte.

Mer informasjon: Riksantikvaren

Vikingskipene nomineres til «Europas mest utsatte kulturminner»

Foto: Peulle
Lisens: CC BY SA 4.0

Regjeringens beslutning om å stoppe byggingen av det nye Vikingtidsmuseet – utover den opprinnelige budsjettrammen på kr 2,14 mrd – kan få meget store konsekvenser for en mulig oppføring av et nytt sikrere og dessuten publikumsvennlig museum.

Siden stengningen av Vikingskipsmuseet på Bygdøy 1. oktober 2021, befinner vikingskipene og den alunkonserverte gjenstandssamlingen seg i en enda mer utsatt stilling enn tidligere. Kortest mulig tid frem til innflyttingen i det nye museet, hvor forvitringen kan stoppes, er det viktigste for deres bevaring. Nå kan dette tidspunktet bli utsatt med flere år med dramatiske følger for skipene og gjenstandssamlingen.

Forbundet Kysten og Europa Nostra Norge går inn for å nominere vikingskipene på Bygdøy og gjenstandssamlingen til programmet «Europas 7 mest utsatte kulturminner» i 2023.

– Vikingskipene og den tilhørende gjenstandssamlingen er Norges kanskje viktigste kulturhistoriske bidrag til verdensarven. En ytterligere forvitring av våre vikingskip og gjenstandssamling vil være et havari for norsk kulturminneforvaltning og få internasjonal oppmerksomhet, sier de to organisasjonene i en pressemelding. 

Tåler ikke utsettelse
– I 2012 hadde en uavhengig kommisjon en gjennomgang av tilstanden til denne vår unike kulturarv og konklusjonen var klar: Bare et nytt klimastyrt museum, med alle nødvendige sikringstiltak for skip og gjenstander, kan redde dem fra videre ødeleggelser og oppsmuldring. Det nye Vikingstidsmuseet som skulle ha byggestart i august i år, tåler ikke ytterligere utsettelser og forsinkelser. De nødvendige midler må tilføres museumsprosjektet, selv om dette medfører kostnader utover den vedtatte investeringsrammen. Det nye museet er i realiteten et sikringsprosjektet for vårt enestående bidrag til verdens kulturarv, poengterer styreleder Erik Schultz i Europa Nostra Norge.

Åsmøtet i ENN

Årsmøtet i ENN arrangeres onsdag 9. mars kl 17 i Professorsboligen, UiO (hjørnet Fredriksgate/Kristian IVs gate).

Etter årsmøteforhandlingene blir det lett servering. 

Fra kl 18:00 inviteres det til foredrag og film i regi av Norsk Arkeologisk Selskap (NAS) om den nesten 2000-årige nordiske tradisjonen med klinkbygging av båter. Bakgrunnen for programmet er at denne historiske tradisjonen – etter fem års prosjektarbeid med den fellesnordiske søknaden – ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste over Europas immaterielle kulturarv 14. desember i fjor! Prosjektet har vært ledet av Tore Friis-Olsen i styret i Europa Nostra Norge (ENN). Det er begrenset plass på aftenens program, men vil du undersøke muligheter, kan du kontakte cathrinemschultz@gmail.com

Foreningens årsmelding for 2021 finner du her.

Kulturarv som skoleprosjekt

Av Magdalena Eckersberg

I kjølvannet av det europeiske kulturarvåret 2018 – og utgivelse av publikasjoner med presentasjoner av prisvinnende prosjekter – lanserte de nordiske Europa Nostra-organisasjonene, inklusive Estland, skoleprosjektet ”Youth for Cultural Heritage” våren 2020.  Norge valgte Blaafarveværket, Modum (EN-pris 1986), Uthusprosjektet, Røros (2015) og «Rydd et kulturminne” (2012) som representative, prisvinnende kulturminner. Stedene skulle ha pedagogisk verdi og være lett tilgjengelige, men skolene fikk selv velge de metoder som passet. Henholdsvis Søndre Modum ungdomsskole, Røros ungdomsskole og Vågå ungdomskule ble tildelt ett av de tre prosjektene. Elevene lagde blant annet videoer om kulturminnene.

Styremedlem Grete Horntvedt i Europa Nostra Norge har ledet skoleprosjektet som ble formelt avsluttet høsten 2021. Hun er svært opptatt av bevaring av kulturminner og er også nylig gjenvalgt i Europa Nostra Council for tre år. Vi har bedt henne fortelle litt om framdriften av skoleprosjektet i Norge.

– Vågå og Røros ungdomsskoler hadde kulturarv som valgfag. Lærere hjalp elevene med tilrettelegging. Siden engelsk var bruksspråket, var også engelsklærere involvert. Elevene var svært kreative og de la for eksempel musikk til videoene, forteller Grete. Hun besøkte skolene en gang og snakket med lærerne, mens den øvrige kommunikasjonen foregikk via e-post og ”Teams”, på grunn av smittefaren i en pandemi-tid.

– Vågå-skolen utmerket seg ved å benytte en drone til opptak, sier Grete og forteller videre at elevene brukte tradisjonsklær og -håndverk og lærte hvordan en lagde vassveite (trekanaler) i gamle dager. Filmen ble ledsaget av tradisjonell folkemusikk. Røros ungdomsskole produserte en video fra Bergverksmuseet og Røros by, mens skolen i Søndre Modum svarte godt på oppgaven om hva Blaafarveværket betydde for dem. Elevene arrangerte også guidet tur både inne og ute.

– Lærerne var selv interesserte i kulturarv og fikk en innføring i hva Europa Nostra står for og hva en pris fra den europeiske organisasjonen betyr. Men ellers er det opp til skolene å følge opp elevene, sier Grete som er usikker på om dette vil skje, men tilføyer at elevene i sine tilbakemeldinger forteller at de har fått økt forståelse for kulturarven og hva den betyr, både for dem selv og for lokalsamfunnet. 

Sparebankstiftelsen DNB finansierte prosjektet i Norge. Styret i ENN ønsker å videreføre det, eventuelt i samarbeid med Norsk Kulturarv, ved å få andre skoler som ligger nær et prisvinnende kulturminne til å lage videoer som skoleprosjekt. En fyldig rapport om hele det nordiske prosjektet ble lagt fram på et avsluttende møte i Stockholm i oktober i fjor, med ansatte i Europa Nostra sentralt til stede.  Der ble videoene vist og prosjektet fikk positiv omtale. Det ble også uttrykt ønske om at andre land utenfor Norden gjennomfører tilsvarende prosjekter.  Det kan bety at Europa Nostra i tiden som kommer vil gå inn for å få særlig ungdom interessert i å holde kulturminner levende.

Vi kan være stolte over et flott gjennomført prosjekt i nordisk regi. Videoer ligger på YouTube og her på ENN sin hjemmeside, under menyknaggen ”Youth for Cultural Heritage”.                     

Grete Horntvedt - Oslo Høyre
Grete Horntvedt har vært primus motor for prosjektet (Foto Oslo Høyre)

Julehilsen fra Styret

De europeiske kulturminne-prisvinnere 2021. For nærmere detaljer, se:  https://www.europeanheritageawards.eu/winners/

Kjære venner

Inntil nylig levde vi i den tro at pandemien var under kontroll slik at vi igjen kunne vende tilbake til en mer normal hverdag. De siste ukers begivenheter ser ut til å sette en stopper for dette.

For Europa Nostra har det igjen vært nesten et helt år med hjemmekontor både i Haag og i Brussel. På det nærmeste har all møtevirksomhet foregått digitalt både innad og utad i organisasjonen. Dette har ikke stoppet Europa Nostra fra å delta i et stort antall aksjoner og konferanser med fokus på hvorledes kulturminner må innta en viktig rolle i EUs arbeid mot det grønne skifte. Europa Nostra er blant annet partner i «New European Bauhaus», og de har vært sentrale i utformingen av rapporten «European Cultural Heritage Green Paper». Europa Nostra har også vært en av initiativtagerne til «The Climate Heritage Network». Organisasjonen har vært sterkt involvert i 15 ulike begivenheter knyttet til kulturminnenes rolle i klimapolitikken, arrangert før og under Klimakonferansen i Glasgow i november.

Gjennom tett oppfølging over nettet har våre medlemmer fått et godt inntrykk av Europa Nostras energi og gjennomføringsevne. Hjemmesiden deres (www.europanostra.org ) har vist stor vitalitet.

Vårt håp for det nye året må være at vi snarest mulig kan komme tilbake til en normal hverdag. Da kan vi igjen glede oss over Europas rike kulturarv hjemme og ute.

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

Hilsen styret i Europa Nostra Norge