Mandag 27. februar kl. 18.00, Frogner Kino, Frognerveien 30b
Lett servering, tapas fra kl. 17:30
Møtet slutter senest kl. 20:00
Kl. 18:30 – To foredrag
Kinosjef Tove Kampestuen orienterer om rehabiliteringen av Frogner Kino og dagens virksomhet. Kort film. Et glimrende eksempel på «Conservation and Reuse».
Direktør Simen Bjørgen, leder avNorsk Kulturminnefond og styremedlem i Europa Nostra Norge, presenterer fondets virksomhet. Virksomheten omfatter støtte til bl.a. rehabiliteringen av Frogner Kino og har et stadig økende nærvær i Oslo.
Det er rikelig med plass til å ta med venner! Denne gangen er det fri entré!
Atlungstad Brenneri og Riksantikvarens internasjonale kurs i trekonservering var årets to norske vinnere av Europa Nostra Award.
Etter den staselige seremonien med prisutdeling i Praha 25.-27. september, var det lagt opp til storstilt lokal feiring på Atlungstad i Stange 25. oktober – med offisiell overrekkelse av prisplaketten til styret som et innslag i det innholdsrike festprogrammet.
Marianne Roald Ytterdal overrekker prisplaketten til styreleder Sylvia BrustadBlomsterdryss til noen av de meste aktive i Atlungstad-prosjektet
Verdien av å restaurere bevaringsverdige ”nedlagte” industrianlegg ved transformasjon og – hvis mulig – gjenoppta avbrutt produksjon, ble poengtert på et forutgående seminar om industriell kulturarv i Norge, arrangert av Foreningen Norsk Industriarv, hvor også styreleder i ENN, Erik Schultz, holdt et innlegg.
Fullsatt i «spiseriet»
Resten av dagen var det feiring i fullsatt sal med god og lang lunsj, med gratulasjons- og takketaler, film og musikk innimellom og til slutt omvisning i produksjonsrommene i kjelleretasjen. Akevitt ble ikke servert i glass til lunsjen, men i gravet laks med tilbehør og var det ikke også en dæsj i den nydelige dessertpuddingen?
Det ble også servert litt historikk: Atlungstad Brænderi ble etablert allerede 1855 av en gruppe gårdbrukere i Stange. Beliggenheten ved Mjøsa var viktig bl.a. for varetransporten. Brenneriet var en av landets ledende i siste halvdel av 1800-tallet og frem til avviklingen av den industrielle spritproduksjonen på Atlungstad i 2008. Så ble det en viktig oppgave å holde brennerianlegget ved like og ta vare på kompetansen i brennerifaget. Atlungstad er det eneste historiske brenneriet i Norge der det i perioder er aktiv drift. Produksjonsdelen består nå av potetmottak, et 15 meter høyt sprit- og destillasjonsapparat, frørenseri og akevittlager.
Arve Fossum viser hvordan produksjonen foregår, fra potet til akevitt15 meter høyt sprit- og destillasjonsapparat
I 2011 kjøpte Atlungstad Brenneri AS anlegget fra Norske Potetindustrier. Samme høst ble det igangsatt prøveproduksjon på nesten 12.000 liter sprit. Brenneriet ble opprettet som industrielt kulturminne i 2013 og i samarbeid med Arcus AS ble produksjonen av akevitt startet opp igjen i 2014.
En viktig del av begrunnelsen for den europeiske pristildelingen er at fornyelsenomfatter mere enn gjenbruk av utstyr, formidling av gammel kunnskap og tilbakeføring av bygningens industrielle karakter i rehabiliteringen. Atlungstad har også fått en nytt kulturelt, sosialt og kommersielt innhold. Med en god restaurant, en butikk og et lite museum, er brenneriet også blitt en turistmagnet i det vakre landskapet i sommersesongen.
Mange har æren for at den mangeårige prosessen kunne gjennomføres, og det ble sagt at uten alle frivillige med kunnskap og engasjement ville anlegget ikke ha blitt det levende og produktive kulturminnet det er i dag. I dag er det 57 ansatte i virksomheten. Mange takk til alle involverte ble framført denne dagen. Mye av takknemligheten ble rettet mot Jørn Holme, riksantikvar i perioden 2011 – 18, som bevilget økonomisk støtte de første årene, men samtidig advarte mot ”avhengighet ” av det og anbefalte adekvat, inntektsgivende næringsvirksomhet etter hvert. Hans råd ble fulgt!
Halvor Heuch, fagdestillatør i akevitt og sentral i virksomheten fra Atlungstad Brenneri AS ble etablert i 2011.Jørn Holme har vært en viktig støttespiller som tidligere riksantikvar.Marianne Olssøn og mor Karin fra historiske Hovelsrud Gård på Helgøya hadde tatt turen til Atlungstad. Hovelsrud fikk Europa Nostra Award i 2014.
Det er tid for å mobilisere til stemmegivning over Publikumsprisen 2022 blant De europeiske kulturminnepriser/Europa Nostra Awards 2022.
Dette er den årlige konkurransen som finner sted i forkant av den store pristildelingsseremonien. Den finner i år sted i Praha 26. september. Der vil resultatet over Publikumsprisen bli offentliggjort.
Som kjent var det to prosjekter fra Norge som i år ble tildelt en Europa Nostra Award blant 28 priser. Atlungstad Brenneri i klasse 1, Conservation and Adaptive Reuse og Riksantikvarens Internasjonale kurs i trevernteknologi i klasse 4, Education, Training and Skills. I alt ble 216 prosjekter fra hele Europa nominert for bedømning.
Under finner du nærmere detaljer om hvorledes man avgir stemmer over nettet. Stemmene må avgis innen 11 september. Vi må alle stemme på tre kandidater for å hindre at den lokale mobiliseringen får alt for stor slagside! Dere kan bare stemme på ett prosjekt fra Norge.
Gjennom stemmegivningen får man også et innsyn i alt det arbeidet som foregår rundt i Europa for å ta vare på vår rike kulturarv. Det vises en videosnutt knyttet til hver av prisvinnerne.
I 2017 oppnådde «Kongeveien over Filefjell» den nest høyeste poengsummen. Det burde m.a.o. være mulig å komme høyt på listen ved en bred mobilisering.
Det er viktig å understreke at absolutt alle kan være med å stemme over Publikumsprisen, helt uavhengig av medlemskap i Europa Nostra, norske kulturminneforeninger eller annet.
Kan jeg være til hjelp er det bare å ringe (90 75 28 44).
Hilsen styret i Europa Nostra Norge
Slik stemmer du
På siden https://vote.europanostra.org/ finner du reglene og alle kandidatene. Bla deg nedover, se på videopresentasjonene du er interessert i. Når du har bestemt deg, så trykk på de blå Vote-knappene for prosjektene du ønsker å gi en stemme. Hvis du trykker feil, eller angrer deg, er det bare å trykke på knappen merket «Reset Vote».
Når du har valgt tre, blir du bedt om å fylle inn navn, land og epostadresse. Til slutt sender du inn stemmen din ved å trykke på «Send your vote».
Av årets 30 prisvinnere av De europeiske kulturminneprisene / Europa Nostra Awards, er det to norske vinnere: Atlungstad Brenneri og Riksantikvarens internasjonale kurs i trekonservering. Prosjektene er fordelt mellom fem klasser og finnes i 16 ulike land.
Rehabiliteringen av Atlungstad Brenneriomfatter gjenbruk av det gamle brenneriutstyret, tilbakeføring av bygningens industrielle karakter og gir den et nytt kulturelt og sosialt formål.
— Overføringen av ferdigheter, gjenoppstartingen av gamle produksjonsmetoder og andre immaterielle aspekter ved dette prosjektet er særlig imponerende, sier juryen i sin begrunnelse og tilføyer at dette prosjektet er en viktig påminnelse om verdien av å restaurere industrielle bygninger.
Når det gjelder prisen for utdanning innen trekonservering, sier juryen at det er et av de beste utdanningsprogrammene på området i hele verden.
— Den tverrfaglige tilnærmingen og kombinasjonen av praktisk trening og teoretisk opplæring er viktig for å dele den spesialiserte kunnskapen med Europa og resten av verden, sier juryen som også ser det som viktig at kursmetodikken er overførbar til andre typer materialer.
Prisene er finansiert gjennom EU-programmet «Creative Europe». De blir utdelt under en seremoni i den nylig restaurerte Stat Opera i Praha 26. september.
Se egne nyhetssaker om de norske prisvinnerne lenger ned!
Vinnere av De europeiske kulturminnepriser / Europa Nostra Awards2022
Aachen Batteriet er det eneste gjenværende tyske kystbatteri fra første verdenskrig hvor det fortsatt er tilstrekkelig med deler igjen til å kunne gi besøkende en forståelse av batteriets struktur. Istandsettingen av stedet gir stor betydning og pedagogisk verdi i en europeisk sammenheng.
Villa E-1027 ble skapt i 1920-årene av den irske arkitekten og møbeldesigneren Eileen Gray sammen med den rumenske arkitekten Jean Badovici. Villaens fullstendige istandsetting ned til alle innendørs objekter og materialer, inkludert avanserte systemer for å unngå korrosjon, er et forbilde for fremtidig bevaring av modernistisk arkitektur.
Dette imponerende romerske mausoléet som ble konvertert til en bysantisk kirke, har overlevd nesten intakt. Grundig forskning i kombinasjon med forsiktig konservering har re ulturell og åndelig betydning, tilbake til det ukrainske folk. Kirken fungerer nå som et museum hvor det holdes gudstjenester, møter innen vitenskap og utdannelse og kammermusikk-konserter.
Dette prosjektet har undersøkt mulighetene og utfordringene knyttet til det å arrangere kjempe-tilstelninger i byer preget av kulturminner. Det ble etablert et viktig rammeverk med kvalitet for slike fremtidige arrangementer.
Dette prosjektet, støttet av Horizen 2020, bidro til et omfattende kalkulerbart system som overskrider dagens systemer for å forbedre vår forståelse og kunnskap om Europas kulturarv knyttet til silke.
Dette stor-skala befolkningforankrede vitenskapelige prosjektet innen arkeologi har avdekket nye arkeologiske gjenstander og kombinert moderne teknologi med samfunnsbygging.
Formålet med dette prosjektet var å sikre, fremme og forvalte, på en bærekraftig måte, den immaterielle kulturarven som de sicilianske dukketeatrene representerer.
I dette prosjektet kommer yngre og eldere generasjoner sammen på like betingelser, for å samarbeide og dele virksomheter knyttet til kulturminner – en ny og spennende modell for overføring av den immaterielle kulturarven.
Dette kurset har en tilnærming på tvers av ulike disipliner. Det lar fagfolk med ulik bakgrunn fra forskjellige land styrke sine kunnskaper og sin kompetanse innenfor området historisk bruk av tre.
Gjennom denne markeringen av gamle jødiske mattradisjoner får deltakerne anledning til å dele sin historie, motarbeide stereotypier og bryte ned barrierer gjennom en serie matverksteder og matsmaking.
Kulturminner, samtidskunst og keramikk kommer sammen og genererer et kulturelt og utdannelsesmessig nav i et tidligere keramikkverksted. Sommerskoler, workshops og kulturelle møter bidrar til å formidle denne fascinerende kulturarven.
Dette prosjektet hjelper til med å bevare ferdighetene knyttet til den tradisjonelle rumenske skjorten. Den er en sterk erklæring mot «fast fashion»-industrien.
Gjennom en dyp audiovisuell erfaring skaper Symphony en større bevissthet og erkjennelse av kulturarven som ligger i den klassiske musikken for nye generasjoner.
Ved hjelp av arkitektoniske pop-up inngrep samt kulturell og kunnskapsmessig formidling, har dette initiativet gjort det mulig å gi punlikum adgang til Sofias kunstige elvebredder for første gang på 80 år. Det har også økt synligheten.
Et gjennomtenkt program med offentlig dialog foregikk i forkant av at den store samlingen med samiske kulturgjenstander ble tilbakeført fra Finlands Nasjonalmuseum til det samiske museet Siida. Dette er et godt eksempel på tilbakeføring av kulturminner.
Swapmuseet muliggjør samarbeid mellom museer og unge mennesker innenfor museets daglige arbeid ved å hjelpe til å friske opp og styrke små lokale kulturinstitusjoner.
Dette var en treårig grasrot ekspedisjon av unge entusiaster som gikk og dokumenterte den 8000 km lange vandreruten Sentiero, den lengste vandrerute i verden. Det var 3000 deltagere fra 10 land og mange lokalsamfunn som var engasjert.
Lumbardhi Public Again er et vellykket initiativ tatt for å redde den historiske kinoen i Lumbardhi fra privatisering og riving. Deres aktiviteter tilbakeførte kinoen som et kulturminne som er blitt et levende senter for kulturaktiviteter.
Dette kulturprogrammet bringer sammen museer, kunstnere og lokalsamfunn for å glede seg over kultur og kunst, lære om og friske opp lokale folkeminner og kulturminner samt gjøre kulturaktiviteter tilgjengelig i distriktene.
Dette er et innovativt system for styring av kulturminnebygninger som fremmer en ny modell for bymessig fornyelse gjennom sosial innovasjon i en kulturminnesammenheng, basert på istandsetting av forlatte atrium hus (casa de vecinos) i Cordoba.
Wikipedria utnyttter befolkningens kunnskaper til å utvikle en database som kan bevare kulturarven knyttet til tørrmuring i Spania og grenseområdene fra å bli glemt, gjennom en hjemmeside og en mobil app.
Det som startet som en liten gruppe studenter i dag en årlig fridag som feires internasjonalt og hjelper å ta vare på de ikoniske broderte ukrainske skjortene (vyshyvanka) som et viktig element i kulturarven til det ukrainske folk.
I mer enn 50 år arbeidet Costa Carras utrettelig til glede for Hellas` og Europas kulturarv og kulturlandskap for å skape en mer bærekraftig, inkluderende og vakker verden for fremtidige generasjoner. Han var en visjonær kulturverner, en eminent historiker og en sann europeer.
Siden tidlig på 2000-tallet har en gruppe unge venner arbeidet for å omgjøre Napolis katakomber til en levende turistattraksjon. Det har også resultert i en håndgripelig revitalisering av Sanita-området.
Gjennom sitt utrettelige arbeid har Elzbieta Szumska bidratt til å gjøre den tidligere gullgruven Kopalnia Zlota i den lille byen Zloty Stok til en av Polens mest kjente turistattraksjoner.
I tillegg er en Europa Nostra Award tildelt et usedvanlig kulturminneprosjekt fra et europeisk land som ikke er del av EUs Creative Europe program:
Dette museets mål er å bevare og gjenopplive den materielle og immaterielle kulturarven i Bayburt og Anatolia gjennom å sørge for interaktive opplevelser til publikum, laget i samarbeide med lokalsamfunnet.
Atlungstad destilleri ble etablert i 1855 ved bredden av Mjøsa, og er det eldste norske brenneriet som fortsatt er i bruk og et av svært få historiske destillerier i Europa som produserer potetbasert brennevin. Destilleriet var i forkant med å utvikle kommersiell brennevin, som punch og akevitt, Norges nasjonale brennevin, inntil det stengte dørene i 2008. Fra 2011 til 2019 klarte en allianse av offentlige institusjoner, kommersiell privat sektor, frivillige og frivillige organisasjoner å puste nyt liv i Atlungstad Destilleri, forvandler det til møtelokaler, cateringfasiliteter og et lite museum, og skaper dermed et aktivt og økonomisk levedyktig industriarvsted. Siden er deleid av aksjonærer fra offentlig, privat og kulturell sektor.
Rehabiliteringen av destillerikomplekset ble medfinansiert av Atlungstad Distillery SA, som forvalter stedet. Prosjektet fikk også midler fra Riksantikvaren, Hedmark fylkeskommune og Innlandet fylkeskommune. De frivillige fra NGO Friends of Atlungstad Distillery viste seg å være medvirkende til prosjektets suksess ved å opptre som lokale ambassadører og støtte prosjektet økonomisk og i form av frivillig arbeid. Takket være den bærekraftige forretningsplanen har Atlungstad Distillery SA vært lønnsomt og har reinvestert dette overskuddet i kulturarven.
Foto: Lars Ole Ørjasæter
For å sikre videreføringen av destilleriets industrielle formål, gjennomgikk 1960-tallets destilleriutstyr grundig vedlikehold for å sette det i bruk. De gamle kjellerne, hvor akevitten ble lagret på eikefat, ble restaurert og renovert. Tradisjonelle teknikker ble brukt for å gjenoppbygge Atlungstad Destilleri sin gamle kai, hvor båter lastet og losset lasten sin. En ny kai ble bygget av lokale restaureringssnekkere, med tømmer som tradisjonelt ble saget på et historisk sagbruk. Gjenoppbygd på sin gamle plassering, er kaien flittig brukt til friluftsliv og rommer den historiske hjuldamperen Skibladner, som ble bygget i 1856 og fortsatt seiler daglig over Mjøsa. I 2019 fikk Atlungstad Brenneri vernet status av Riksantikvaren, og oppnådde dermed det endelige målet for dette vellykkede verneprosjektet.
Foto: Lars Ole Ørjasæter
— Dette prosjektet understreker viktigheten av å restaurere industribygg. Rehabiliteringen av Atlungstad Destilleri omfattet gjenbruk av det gamle fabrikkmaskineriet og gjenoppretting av bygningens industrielle karakter, samt gi det nye kulturelle og sosiale formål. Overføringen av ferdigheter, gjenopplivingen av de gamle produksjonsmetodene og andre immaterielle aspekter ved dette restaureringsprosjektet er spesielt imponerende, kommenterte prisjuryen.
