Forfatter: Magdalena Eckersberg

Atlungstad destilleri ble etablert i 1855 ved bredden av Mjøsa, og er det eldste norske brenneriet som fortsatt er i bruk og et av svært få historiske destillerier i Europa som produserer potetbasert brennevin. Destilleriet var i forkant med å utvikle kommersiell brennevin, som punch og akevitt, Norges nasjonale brennevin, inntil det stengte dørene i 2008. Fra 2011 til 2019 klarte en allianse av offentlige institusjoner, kommersiell privat sektor, frivillige og frivillige organisasjoner å puste nyt liv i Atlungstad Destilleri, forvandler det til møtelokaler, cateringfasiliteter og et lite museum, og skaper dermed et aktivt og økonomisk levedyktig industriarvsted. Siden er deleid av aksjonærer fra offentlig, privat og kulturell sektor.

Rehabiliteringen av destillerikomplekset ble medfinansiert av Atlungstad Distillery SA, som forvalter stedet. Prosjektet fikk også midler fra Riksantikvaren, Hedmark fylkeskommune og Innlandet fylkeskommune. De frivillige fra NGO Friends of Atlungstad Distillery viste seg å være medvirkende til prosjektets suksess ved å opptre som lokale ambassadører og støtte prosjektet økonomisk og i form av frivillig arbeid. Takket være den bærekraftige forretningsplanen har Atlungstad Distillery SA vært lønnsomt og har reinvestert dette overskuddet i kulturarven.

For å sikre videreføringen av destilleriets industrielle formål, gjennomgikk 1960-tallets destilleriutstyr grundig vedlikehold for å sette det i bruk. De gamle kjellerne, hvor akevitten ble lagret på eikefat, ble restaurert og renovert. Tradisjonelle teknikker ble brukt for å gjenoppbygge Atlungstad Destilleri sin gamle kai, hvor båter lastet og losset lasten sin. En ny kai ble bygget av lokale restaureringssnekkere, med tømmer som tradisjonelt ble saget på et historisk sagbruk. Gjenoppbygd på sin gamle plassering, er kaien flittig brukt til friluftsliv og rommer den historiske hjuldamperen Skibladner, som ble bygget i 1856 og fortsatt seiler daglig over Mjøsa. I 2019 fikk Atlungstad Brenneri vernet status av Riksantikvaren, og oppnådde dermed det endelige målet for dette vellykkede verneprosjektet.

— Dette prosjektet understreker viktigheten av å restaurere industribygg. Rehabiliteringen av Atlungstad Destilleri omfattet gjenbruk av det gamle fabrikkmaskineriet og gjenoppretting av bygningens industrielle karakter, samt gi det nye kulturelle og sosiale formål. Overføringen av ferdigheter, gjenopplivingen av de gamle produksjonsmetodene og andre immaterielle aspekter ved dette restaureringsprosjektet er spesielt imponerende, kommenterte prisjuryen.

Mer informasjon
www.atlungstadbrenneri.no

The International Course on Wood Conservation Technology (ICWCT) gir fagfolk i midten av karrieren en mulighet til å videreutdanne seg og ekspertise innenfor feltet trekulturarv. Så langt har over 450 deltakere fra over 80 land deltatt på de 20 kursene som ble holdt i Norge mellom 1984 og 2022. ICWCT er finansiert av Riksantikvaren og organisert sammen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. (NTNU) og ICCROM.

Alle deltakerne i ICWCT har jobbet i noen år innen trekonservering som objektkonservatorer, arkitekter, ingeniører og/eller håndverkere. Denne tverrfaglige tilnærmingen til kurset lar fagpersoner fra forskjellige bakgrunner og land møtes og lære av hverandre. Kurset holdes vanligvis over 6 uker, inkludert en forberedende teoretisk nettøkt og et 4-ukers praktisk opplæringskurs i Norge.

Deltakerne bygger den teoretiske og praktiske kunnskapen som er avgjørende for å diagnostisere årsakene til treforringelse og for å velge de mest hensiktsmessige metodene for bevaring og restaurering av tregjenstander og bygninger. Nasjonale og internasjonale eksperter holder foredrag om temaer som treanatomi, biologisk nedbrytning, forebyggende bevaring, strukturelle reparasjoner og klimaendringenes innvirkning på trekulturarven.

ICWCT har en praktisk tilnærming og favoriserer learning by doing, med laboratorieøvelser, konserveringsverksteder, feltstudier, museumsbesøk og andre utflukter inkludert i læreplanen. Denne tilnærmingen utvider deltakernes perspektiv og gir en bred og grundig forståelse av treets kompleksitet og allsidighet, slik at de kan utvide sin kunnskap utover sine egne yrker.

Kurset avsluttes med en praktisk gruppeeksamen som gir studiepoeng gjennom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

«Det internasjonale kurset i trekonserveringsteknologi er ansett for å være et av de beste treningsprogrammene i trekonservering i verden med god grunn. Den tverrfaglige tilnærmingen er en viktig måte å overføre spesialisert teknisk kunnskap om bevaring av tre i hele Europa og utover, og kombinasjonen av teoretisk og praktisk opplæring, som har blitt foredlet over mange år, er eksemplarisk. Tilnærmingen er replikerbar for andre typer materiale, og vi mener at den fullt ut demonstrerer «eksempelets makt»», uttalte juryen til prisen.

Samspillet mellom deltakerne fortsetter lenge etter avslutningen av kurset, og skaper et internasjonalt nettverk av ekspertise som studentene bruker og drar nytte av i sin faglige kapasitet, utveksler kunnskap og faglig støtte.

Mer informasjon: Riksantikvaren

Regjeringens beslutning om å stoppe byggingen av det nye Vikingtidsmuseet – utover den opprinnelige budsjettrammen på kr 2,14 mrd – kan få meget store konsekvenser for en mulig oppføring av et nytt sikrere og dessuten publikumsvennlig museum.

Siden stengningen av Vikingskipsmuseet på Bygdøy 1. oktober 2021, befinner vikingskipene og den alunkonserverte gjenstandssamlingen seg i en enda mer utsatt stilling enn tidligere. Kortest mulig tid frem til innflyttingen i det nye museet, hvor forvitringen kan stoppes, er det viktigste for deres bevaring. Nå kan dette tidspunktet bli utsatt med flere år med dramatiske følger for skipene og gjenstandssamlingen.

Forbundet Kysten og Europa Nostra Norge går inn for å nominere vikingskipene på Bygdøy og gjenstandssamlingen til programmet «Europas 7 mest utsatte kulturminner» i 2023.

– Vikingskipene og den tilhørende gjenstandssamlingen er Norges kanskje viktigste kulturhistoriske bidrag til verdensarven. En ytterligere forvitring av våre vikingskip og gjenstandssamling vil være et havari for norsk kulturminneforvaltning og få internasjonal oppmerksomhet, sier de to organisasjonene i en pressemelding. 

Tåler ikke utsettelse
– I 2012 hadde en uavhengig kommisjon en gjennomgang av tilstanden til denne vår unike kulturarv og konklusjonen var klar: Bare et nytt klimastyrt museum, med alle nødvendige sikringstiltak for skip og gjenstander, kan redde dem fra videre ødeleggelser og oppsmuldring. Det nye Vikingstidsmuseet som skulle ha byggestart i august i år, tåler ikke ytterligere utsettelser og forsinkelser. De nødvendige midler må tilføres museumsprosjektet, selv om dette medfører kostnader utover den vedtatte investeringsrammen. Det nye museet er i realiteten et sikringsprosjektet for vårt enestående bidrag til verdens kulturarv, poengterer styreleder Erik Schultz i Europa Nostra Norge.

Årsmøtet i ENN arrangeres onsdag 9. mars kl 17 i Professorsboligen, UiO (hjørnet Fredriksgate/Kristian IVs gate).

Etter årsmøteforhandlingene blir det lett servering. 

Fra kl 18:00 inviteres det til foredrag og film i regi av Norsk Arkeologisk Selskap (NAS) om den nesten 2000-årige nordiske tradisjonen med klinkbygging av båter. Bakgrunnen for programmet er at denne historiske tradisjonen – etter fem års prosjektarbeid med den fellesnordiske søknaden – ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste over Europas immaterielle kulturarv 14. desember i fjor! Prosjektet har vært ledet av Tore Friis-Olsen i styret i Europa Nostra Norge (ENN). Det er begrenset plass på aftenens program, men vil du undersøke muligheter, kan du kontakte cathrinemschultz@gmail.com

Foreningens årsmelding for 2021 finner du her.